En absolutt og evig kjærlighet, som fortsetter etter dødenEn absolutt og evig kjærlighet, som fortsetter etter døden
Det er også verdt å merke seg at forskjellige religioner lover oss et evig liv, men ikke evig kjærlighet på det ekteskapelige område. Når prestene vier folk, er det til døden atskiller dem. Man har antatt at livet etter døden er kjønnsløst, og at man blir «som englene i himmelen». Koranen snakker om sensuelle og erotiske gleder reservert for de troende i paradis, men forbinder ikke et slikt løfte med ekteskap inngått her på jorden.
Idealet som en absolutt og evig kjærlighet, som fortsetter etter døden, representerer, er ikke noe religionene har lagt vekt på. Det har derimot diktning og verdslig kunst gjort, helt fra riddertidens kjærlighetsdikt i middelalderen, via romantikken og fram til vår tids populære sanger. Men det dreier seg som oftest om falske løfter, om drømmer som aldri går i oppfyllelse. Er ikke sangstjernene som synger «jeg vil alltid elske deg», som oftest blant de siste når det gjelder å gjenspeile disse ordene i sitt eget privatliv?
Vi står altså overfor et stort mysterium. Mann og kvinne er åpenbart blitt skapt basert på et fantastisk ideal. Selve sentrum i Guds skapelsesideal og plan for oss mennesker må være ekteskapelig kjærlighet. Sammen med det den fører til: foreldrekjærlighet, er den den mest intense form for kjærlighet vi opplever her på jorden. Vi vil at ekteskapelig kjærlighet skal vare evig. Hva vil vel det evige liv være uten kjærlighet, om ikke et helvete? Likevel forblir religionene tause eller uklare når dette spørsmålet dukker opp, selv om deres oppgave er å beskrive Guds vilje for oss og sette oss i stand til å oppleve hans kjærlighet.
Ved siden av dr. Moons lære anerkjenner også Baha'i-troen en evig ekteskapelig kjærlighet:
Top