Kjærlighet og ekteskap Kjærlighet og ekteskap
Det er viktig at vi fremfor alt baserer våre ekteskap på kjærlighetens åndelige dimensjon, som har å gjøre med å selv ville investere seg i sin partner, å ville gi 100%. Det «horisontale» forholdet mellom mann og kone trenger en «vertikal» akse. Det er nemlig ikke bare en psykologisk og fysisk side ved et ekteskap. Den viktigste siden er den åndelige. Derfor er idealet at ekteskapet gir oss en total opplevelse av kjærlighet, der det åndelige og det fysiske blir harmonisert.
Det er av den grunn at en dynamisk opplevelse av å tilhøre Gud er en forutsetning for å skape et varig og tilfredsstillende ekteskapsforhold, som er i stand til ikke bare å overleve i lengden, gjennom fristelser og prøvelser, men som blir dypere og sterkere gjennom slike opplevelser. Å inngå et ekteskap som Gud ikke kan være del av, er som å bygge et hus på sand og leire.
Kriser er ikke til å unngå i et ekteskap. I slike kriser kan ektefeller til tider virke som om de er hverandres fiender. Hvis deres innstilling til forholdet da er ganske overfladisk og basert på følelser som ikke stikker særlig dypt, faller selve grunnlaget for ekteskapet bort, og det går i oppløsning. Selv om paret fortsetter forholdet på det ytre plan for barnas skyld, er det stor fare for en skilsmisse på det indre plan, slik at man gir opp alt håp om å finne kjærlighet i forholdet. Det ekteskapet da egentlig dreier seg om, er å holde ut, eller en slags ikke-angrepspakt.
Å gi uten å kreve noe tilbake, å tilgi andre, å elske selv sine fiender, slik kan vi beskrive åndelig kjærlighet, som kommer fra Gud. Det er slik kjærlighet de religiøse læremestre oppmuntrer oss til å realisere i våre egne liv. For ekteskap er slik kjærlighet en nødvendighet. Et ekteskap kan kun blomstre når vi virkelig er i stand til å tilgi, noe få er i stand til. Å tilgi er spesielt vanskelig for ektefeller som har såret hverandre. Det er nemlig da sårene gjør mest vondt.
Et intimt ekteskapelig forhold krever mye mer enn et vennskapelig og fortrolig forhold eller partnerskap. Slike forhold fungerer bare så lenge samspillet er harmonisk. Mellommenneskelige forhold der personlige interesser dominerer, varer ikke i lengden. Ekteskapskontrakter er begynt å komme på moten. Disse ser på skilsmisse som ett av flere mulige utfall. Dette viser en alvorlig mangel på forståelse av den betingelsesløse innstilling og totale engasjement som er nødvendige forutsetninger for et blomstrende ekteskapelig forhold. Et overfladisk engasjement, avhengig av mange ytre omstendigheter, kan umulig overleve de uunngåelige krisene i følelsene ektefellene har for hverandre. Dagens lunkne holdning til ekteskapet og den fulle investering av seg selv som et slikt varig forhold representerer, gjør det umulig å styre et ekteskap gjennom dets gode og onde dager. Krisene som av og til forekommer, kan nemlig være ganske dramatiske.
Ekte kjærlighet varer evig fordi den er basert på uselviskhet. Ekte kjærlighet består i å leve for andre. Det er imidlertid umulig å oppnå et slikt modent hjerte over natten. Det krever tid og en masse anstrengelser. Overgangsalderen i tenårene er den ideelle alderen for å utvikle den rette holdning. En kan lære seg å leve for andre og utvikle et uselvisk hjerte gjennom forholdet til sine venner og ved å være lojal overfor andre, tjene andre, fornekte seg selv og respektere andre. For å lære seg slike ting er vi nødt til å først få kontroll over vår egen egoisme, særlig når det kommer til seksuelt begjær. Uten å ha lært seg selvkontroll, kan sann kjærlighet umulig få styre vårt liv og dets mest intime aspekter, vårt seksualliv.
Top