Den kan forsvinne like fort som den kom. For forsvinne — det gjør den. Men hva er det, og hva gjør du med forholdet når forelskelsen går over?
   De fleste av oss har vel kjent på den kriblende følelsen i magen som plutselig dukker opp i det en bestemt person kommer inn i rommet. Håndflatene blir svette og ansiktet blir varmere og varmere. Etter det som føles som en litt for lang stillhet, lirer du av deg noe som du snart synes kan klassifiseres som det teiteste du noensinne har sagt.
    Det er helt forferdelig å være forelsket. Samtidig er det helt fantastisk.
   Men det varer altså ikke evig.
   — Det kan vare i tre måneder til kanskje halvannet år. Det som er helt sikkert, er at forelskelsen går over i noe annet — Forelskelse varer ikke evig, sier Solveig Vennesland, samlivsterapeut.
   Det er altså først etter forelskelsen har lagt seg, at man virkelig vet om forholdet er «liv laga».
   — Fra «Forelskelsen over etter ett år», en reportasje ved Monica Bring Estensen, VG lørdag 12. juli 2014, side 18-19.

Forelskelsen er en vei inn til kjærlighet og samliv [...] Men forelskelse er ikke kjærlighet, like lite som seksuell tiltrekning er det. Men det er det en del unge mennesker som tror. Enten fordi de ikke har erfart at forelskelse er følelser som går over, eller at de ennå ikke har opplevd hva kjærlighet egentlig er — til forskjell fra forelskelse.
    — Fra «Forelskelsens bakrus», en kronikk av Torbjørn Nordvoll, lektor, Vårt Land fredag 28. august 2009, side 30.

Her er noen vendepunkter og utfordringer samlivsterapeut Solveig Vennesland mener man bør være spesielt oppmerksomme på.
    POST-FORELSKELSE:
    Være eller ikke være?
    — Når partene er over den verste «hyper-perioden», daler adrenalinet. Man har lært hverandre å kjenne og hverdagen har mer eller mindre kommet. Da ser man plutselig konturene av hele mennesket, både gode og dårlige egenskaper: «Hæ, nå ser jeg noe jeg ikke har sett før.» «Jøss, er hun så klengete og gjerrig.» «Er han så likeglad?»
    Her kommer det kritiske punktet og du må bestemme deg for om du fortsatt ønsker å være kjæreste med dette mennesket, og om du vil gå inn i et fastere forhold.
    — Fra «Vendepunkter og utfordringer du må være obs på», en artikkel av Monica Bring Estensen i VG lørdag 12. juli 2014, side 18-19.

Noen beskriver seg som besatt og bergtatt, som om man viljeløst blir fanget i sin egen forelskelse. Men normalt sett foregår det ikke slik. Når man blir forelsket i en annen, er det fordi man lar forelskelsen vokse frem. Noen ganger skjer det raskt, andre ganger over en lengre periode. Men man har som regel alltid mulighet til å stoppe en forelskelse før den får slått rot — dersom man vil stoppe den, vel å merke.
    Når man lar seg friste, er det to grunner til det: For det første fordi en forelskelse ofte er en svært spennende og lystbetont tilstand – særlig når den blir gjengjeldt. Og den tilstanden sier man ikke så lett nei takk til. Når to mennesker forelsker seg i hverandre, føler de dessuten ofte at det er skjebnen som har grepet inn i livene deres, og ført dem sammen. De tror gjerne, eller er overbevist om, at de står overfor Den store kjærligheten.
    Den andre grunnen er at sterke følelser har en tendens til å overstyre fornuften.
    — Fra «Den tapte kjærligheten», svar på et leserbrev til Frode Thuen, psykolog, A-magasinet 7. september 2007, side 54-55, vedlegg til Aftenposten.

Tristianismens» idé — at det kun er én vi kan elske her i verden, og at vår lykke er avhengig av at vi møter og opplever gjensvar fra denne utvalgte — er en utpreget romantisk idé som ikke har som forutsetning at de to partene selv skulle ha et aktivt forhold til sitt kjærlighetsforholds utvikling. I middelalderhistorien om Tristan og Isolde har trylledrikken således en sentral posisjon, for uten den ville en slik uhørt trang til å følge hjertets rop være umulig. I motsetning til de to middelalderfigurene har du derimot ikke drukket noen fortryllet eliksir. Du og din jordiske Isolde har selv vært og er fortsatt aktive pådrivere i å dyrke frem den voldsomme kjærlighetsfølelsen du beskriver. Vi er aktører, ikke tvillingsjeler som beveges mot hverandre av magiske krefter når vi vever et sterkt kjærlighetsbånd til en annen. Når to mennesker begynner å nærme seg hverandre følelsesmessig og mentalt gjennom å definere seg som like, på bølgelengde, og som en slags himmelsk match, er man langt inne i prosessen med å skape et hemmelig rom hvor ingen andre slipper inn.
    — Fra «Finnes det en kur mot kjærlighet?» en artikkel i Aftenposten, søndag 26. september 2004, tabloid-delen, side 21, der Sissel Gran, psykolog, svarer på et leserbrev.

Avstandsforelskelse er [...] nokså utbredt blant både kvinner og menn, også når man er i et parforhold. Det går blant annet frem i en undersøkelse som Bente Træen [seksualvaneforsker] og jeg [Frode Thuen] nylig la frem. Her rapporterte ca. 28 prosent at de hadde vært forelsket i en annen enn partneren.
    Hva en slik avstandsforelskelse vil føre med seg, vil nok variere. [...]
    mange kan lære noe av dine erfaringer. Spesielt de som tenker at enhver forelskelse bør leves ut, eller som ikke tenker på konsekvensene av å leve den ut. For hvis man er i et parforhold og har til hensikt å fortsette i forholdet, er det ikke særlig klokt å forfølge forelskelsen. I stedet for å gi seg hen til fascinasjonen og drømmene om hvordan ting kunne ha blitt med den andre, bør man heller prøve å bruke forelskelsen til å finne ut hvordan man kan få det bedre med den partneren man allerede har. Ved å ta tak i det man er misfornøyd med — slik du har gjort. Eller ved å bli mer bevisst på kvaliteter ved partneren og parforholdet, som man kanskje har tatt for gitt.
    — Fra «Avstandsforelsket», svar på et leserbrev til Frode Thuen, professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, A-magasinet fredag 25. januar 2013, side 52-53, vedlegg til Aftenposten

En annen årsak til de stygge skilsmissetallene kan være de høye forventningene vi har til at spenning og forelskelse skal være på topp hele tiden, mener [Åsa] Rytter Evensen [samlivsrådgiver og lege]. — Sånn er det ikke, og det må vi tåle om vi vil være i et ekteskap.  Jeg synes vi i utgangspunktet skal regne med å holde sammen livet ut.  Det må vi være innstilt på og jobbe med, fra dag en, sier hun.
    — Fra «Vi skilles som aldri før», en artikkel i Dagsavisen fredag 3. september 2004, side 8.

[...] de fleste av oss elsker det som går av seg selv. Kan vi slippe anstrengelse og forsakelse, er vi lykkelige. [...] Tendensen i vår kultur er å følge minste motstands vei, velge de korte distanser og satse på det som går mest mulig av seg selv. Vi kjøper heller nytt enn å reparere, vi bytter heller en vare enn å ta vare på det vi har. Det er slutt på å lappe klær. Det er enklere å kjøpe nytt. [...]
    Derfor velger vi heller en ny partner der ute enn å investere i den partner vi har hjemme.
    — Fra «Forfallet kommer av seg selv», en artikkel av Per Arne Dahl, menighetsprest i Åmot kirke, Modum, Aftenposten, søndag 15. august 2004, tabloiddelen, side 21.