Syndefallet innebar at det mest dyrebare ble ødelagt, nemlig kjærlighet. Det er av den grunn Adam og Eva skammet seg over sitt kjærlighetsliv og begynte å assosiere sine kjønnsorganer med en følelse av skam. Det var nemlig gjennom misbruk av kjønnsorganene at det onde kom inn i verden. Dette førte til at det ble umulig å danne harmoniske familier og samfunn.
Historien om Adam og Eva viser oss dessuten hvordan idealet som Sanne foreldre utgjør, ble ødelagt (gikk tapt). Dette idealet er selve grunnsteinen til Guds rike. Ved å basere sin ekteskapelige kjærlighet på en motivasjon preget av umodenhet og følelser som avvek fra det som skulle ha vært det normale, mistet Adam og Eva samtidig sin mulighet til å bli levende uttrykk for Guds foreldrekjærlighet. Dette resulterte i hatet og volden som ifølge Bibelen preget deres sønner, Kain og Abel, sitt forhold til hverandre. Dette innebærer at menneskets seksuelle utskeielser er den opprinnnelige årsak til all vold. Vi forstår dessuten at vi mennesker aldri kan akseptere hverandre som søsken uten først å ha opplevd sann foreldrekjærlighet.
Ifølge Guds ideal skulle familien ha blitt selve grunnlaget for et harmonisk samfunn og samtidig gitt oss de rette omgivelser for at våre hjerter fritt skulle kunne utvikle seg. Ingenting kan erstatte familien på dette området.
Spenningene mellom ur-fallet som konspiratorisk sammensvergelse og ekteskapet som hellig forordning gir imidlertid kun mening innenfor en filosofisk-teologisk fortolkningsramme. [...]
Før fallet fantes det naturligvis ingen synd. Adam og Eva levde i fortrolighet med sin allmektige Gud i Edens hage. Det hebraiske ordet «eden» er komplekst og kan bety noe som «ualminnelig velvære». Og i denne tilværelsen spankulerte Adam og Eva uten så mye som en tråd på kroppen, frie og uskyldige. Men så kommer slangen.
Det slangen gjør, er ikke å rope på revolusjon mot Gud. Slangen vrir og vender på Guds ord, den lokker frem et fremmed begjær. [...]
Og ved å spise av frukten inngår de to en pakt; de blir medsammensvorne i sitt opprør mot Gud.
Denne sammensvergelsen gjør opprøret spesielt forferdelig: Mann og kvinne ble skapt som komplementer for å fullbyrde Guds skaperverk. Kjærligheten mellom dem er et bilde på Gud selv. Slik er ektepakten i seg selv en lovprisniung til Guds ære. Men Adam og Evas pakt blir i stedet en sammensvergelse mot Gud, en konspirasjon for å ære dem selv.
Hvordan og hvorfor kunne dette skje? Filosofer og teologer har til alle tider prøvd å forklare. John Miltons (1608-1674) epos Paradise Lost er kanskje det mest storslåtte av alle disse forsøkene. Noe mindre kjent enn Milton er 1300-tallets tyske mystikere, som for eksempel Henrik Suso (1300-1366). Disse teologene utviklet en lære som vi kan kalle for «viljesmystikk».
I den klassiske filosofien anses mennesket som et rasjonelt dyr; det som gjør mennesket til menneske, er vårt intellekt og vår vilje. Ettersom viljen er den aktive av de to, hevdet filosof og teolog St. Augustin (354-430) at «mennesket og Gud ikke er annet enn vilje». I Eden var menneskets og Guds vilje forenet, rettet mot ett og samme mål: Gud. Adam og Evas synd var å løsrive sin vilje fra Gud. Det er denne viljen som er løsrevet fra Gud, den som Martin Luther (1483-1546) kalte for «selv-vilje». Og selv-viljen er naturligvis rettet mot et helt annet mål enn Gud: Den er rettet mot selvet.
Jakobs Brev i Det nye testamentet hjelper oss å systematisere denne innsikten i jødisk-kristen mystikk. Her beskrives ikke syndefallet som et momentant fall, noe vi har for vane å tro, men som prosessuelt: «Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.» — Fra «Vårt tapte paradis», et essay av Andreas Masvie, NHH-student og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft, Morgenbladet nr. 9 i 2015, fredag 27. februar 2015, side 28-29.
Likevel, på grunn av syndefallet, som involverte menneskets første forfedre, er familien også blitt stedet der all slags bitterhet og mentale lidelser går i arv, og der generasjon etter generasjon føler seg fremmedgjort og utestengt. Det var om slike familier André Gide - og mange intellektuelle etter ham - utbrøt: «Familier, jeg hater dere. Stengte hjem! Lukkede dører! Den lykke dere er i besittelse av, passer dere godt på å ikke dele med andre!»
Misbruk av sex gjorde en ideell verden umulig
Syndefallet innebar at det mest dyrebare ble ødelagt, nemlig kjærlighet. Det er av den grunn Adam og Eva skammet seg over sitt kjærlighetsliv og begynte å assosiere sine kjønnsorganer med en følelse av skam. Det var nemlig gjennom misbruk av kjønnsorganene at det onde kom inn i verden. Dette førte til at det ble umulig å danne harmoniske familier og samfunn.
Top