Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Familieforbundet for verdensfred og enhet

Familieforbundet | Kampen om familien

Familieforbundet

Familieforbundet for verdensfred DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIEN

2. Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien


    Tweet

familie 3 genDisse linjer er blitt skrevet for å forklare de ideologiske, kulturelle og politiske årsaker til krisen familien befinner seg i, ikke bare her hjemme, men i store deler av vår verden.

[...] nazismens høyreekstreme regime utformet en særegen liberal seksualpolitikk.
    Nasjonalsosialismen bekjempet tysk, kristen seksualmoral som ble sett som et fengsel for mannen. [...] Heinrich Himmler overveide å innføre flerkoneri for den mannlige raseeliten. Kvinner ble oppfordret til forståelse for den ariske mannens seksuelle behov. De nasjonalsosialistiske ekteskapslovene understøttet mannens seksuelle frihet. I så måte eksisterte anvisninger om hvordan en tysk statsansatt kunne være sin kone utro, uten at det fikk rettslige konsekvenser.
    Kvinner ble oppfordret til seksuell aktivitet, og med henvisning til en germansk desinteresse for jomfruelighet, ble det skaffet et ideologisk rom for å skille seksualiteten fra ekteskapet. «Ekte» og «uekte» barn skulle være like velkommen, og det var lett å skille seg.
    — Fra «Seksualideologi», en kronikk av Wenche Mühleisen, kjønnsforsker, Klassekampen mandag 17. oktober 2011, side 3.

Nazistenes forsøk på å ødelegge familiens moralske fundament er et grelt eksempel på hvordan onde krefter arbeider for å underminere familien. De samme kreftene er i sving i dag, men skjuler seg bak forskjellige navn og ideologier. Derfor er det viktig å forstå hvordan slike krefter virker.

Målet for den radikale kjønnsideologien [...] er å avskaffe mann/kvinne-relasjonen som norm. I stedet vil man innføre multi-normen. Det ønskede resultatet er et samlivsanarki der ingen samlivsform skal stå i noen særstilling. Hetero, homo. bi, poly, trans, m.m. — alt skal defineres som like naturlig, normalt, rett og godt for barn, for voksne, og for samfunnet. [...]
    Når mann/kvinne-normen er avskaffet, er det bare smak og behag som gjelder — og hva folk venner seg til. Å oppløse betydningen av mor-far-barn-relasjonen er forutsetningen for alt som kommer etterpå. [...]
    Den radikale og statsstøttede kjønnsideologien innprentes nå i våre barn og barnebarn i de fleste norske skoler og barnehager.
   — Fra «Samlivstoget kjører videre», en annonse for Stiftelsen MorFarBarn i Vårt Land tirsdag 25. mars 2014, side 5.
    Verden forandrer seg, heter det. Hva betyr det? Hvilke forandringer er det [...] som gjør det naturlig å tenke at barn i dag ikke trenger å vokse opp med sin mor og far? Har far begynt å føde barn? Blir de avlet i rugekasser? Spiller ikke kjønn noen rolle lenger?
    Likekjønnede ekteskap er et ideologisk begrunnet sosialt eksperiment uten sidestykke i historien. Ingen kjenner konsekvensene. Ekteskapet løsrives fra åpenbare biologiske realiteter. Dette er jo ikke bare et fremmedelement i kristendommen — ikke noen kulturer på kloden har funnet på noe slikt. Jeg skulle også likt å høre en evolusjonist forklare hvorfor likekjønnede ekteskap er veien å gå. [...]
    Skaperordningene reflekterer Guds vesen og vilje med skaperverket og er ikke vilkårlige. Menneskeskapte ordninger kan endres, men ekteskapet er i sin natur ikke menneskeskapt, det er en gitt livsbetingelse. Omdefinering av ekteskapet blir derfor en lek med ord løsrevet fra fakta.
    Å redusere ekteskapet til bare et spørsmål om troskap og ansvar er en bommert. En ansettelseskontrakt og en ekteskapsinngåelse er vesensforskjellige. Du vil ikke si at din kone like godt kunne være en mann, eller at din mann like gjerne kunne vært en kvinne — like lite som din far kunne være en kvinne eller din mor en mann.
    Ekteskapet handler om realiseringen av en skapt naturorden der mann og kvinne ordner sitt samliv i rett format og perspektiv, som et gjensidig og trofast samliv der nytt liv kan skapes og slekten skal kunne gå videre.
    — Fra «Et sosialt eksperiment begrunnet i ideologi», et leserinnlegg av Børge E. Bentsen, Stokmarknes, i Vårt Land tirsdag 11. august 2015, side 15.  

Synet på kjønn har mye å si for ens syn på familien. Det er noe den katolske kirke i Polen har oppdaget. Biskopene har gått til frontalangrep på dem som forsøker å omdefinere synet på menneskets kjønn. Ifølge Aftenposten skal en av de mer liberale biskopene ha erklært at «ideologien rundt ‘gender’ utgjør en verre trussel enn nazisme og kommunisme til sammen.» Avisen skriver:

Det engelske begrepet «gender» har lenge vært vanlig i bruk i den akademiske verden, også i Polen, og handler om studier av kjønn og kjønnsroller. Implisitt ligger ideen om at det tradisjonelle han og hun, maskulint og feminint, ikke er to atskilte kategorier hugget i stein, men at kjønnsbegrepet er flytende og kulturelt betinget.
    Med andre ord: For dem som mener at kjønnsroller er gitt av Gud og dessuten utgjør grunnsteinen i familie og samfunn, innebærer tanken en trussel. Slik er det for den katolske kirken i Polen, som for alvor mobiliserer i kampen. [...]
    Senere har biskopene publisert et felles brev der de lister opp hvordan «gender» truer familien, blant annet fordi målet er å seksualisere barn og unge. Skolen brytes ned av krav om å undervise om homofili og transseksualitet. I parlamentet er det etablert en egen gruppe kalt «Stopp gender-ideologien» med 16 medlemmer [...].
    — Fra «‘Beskytt barnet ditt mot gender’», en artikkel av Ingrid Brekke i Aftenposten mandag 3. februar 2014, hovedseksjonen side 17.
Den bibelske skapelsesberetning hylder ikke bare mennesket som skapt i Guds bilde, men forklarer også at kjønnspolariteten som sådan inngår i menneskets vesen [...]. Mann og kvinne passer anatomisk sammen og de søker naturlig sammen for å stifte familie. Det er ikke uten grunn at ekteskapet kalles menneskehetens første institusjon.
    For snart tre hundre år siden ble imidlertid denne eldgamle institusjon satt på moralsk prøve av opplysningsfilosofene som anså at livet i familien stod i veien for fremskrittet ved å binde den enkelte til fortidens levevis og tenkesett. Følgelig fremmet de et alternativt sosialt program basert på visjonen om at politiske prosesser, styrt etter rasjonelle kriterier, skulle frigjøre individet fra fortiden og knytte menneskene sammen i et nytt lykkesamfunn. Kraften til å gjennomføre denne radikale målsetning hentet man fra tilliten til mennesket som fornuftsvesen.
    Et oppbrudd fra menneskets naturgitte begrensninger anses å være mulig, da mennesket ikke er tynget av en naturtilstand. Det ligger i menneskets natur ikke å ha en natur. Mennesket har kun fornuften som ballast. Løsrevet fra biologi og historie kan mennesket derfor fritt forme sin egen identitet. Fra Rousseau og Kant går det en direkte linje til den moderne feminismens kamprop om at biologi er ingen skjebne. «Det kvinnelige», spissformulerte Simone de Beauvoir i boken «Det annet kjønn» fra 1947, er ikke gitt som en «faststørknet biologisk realitet», men må videreutvikles ved at kvinnen frigjøres fra familiens fengsel.
    Et viktig verktøy i denne frigjøringsprosess har vært innføringen av en ny terminologi hvor det mannlige og det kvinnelige kan abstraheres som substansløse «kjønnsroller». [...] Ved å bruke kjønn som flytende betegnelse på ulike kjønnsroller — heterofil, homofil og bifil — dekonstrueres forestillingen om de to kjønn. Ordet kjønn gjenstår som individets subjektive opplevelse av sin legning.
    I forlengelsen av dette dekonstrueres også ekteskapet. [...] Uttrykket «kjønnsnøytralt ekteskap» formaliserer denne dynamikk ved å definere ekteskapsinstitusjonen som en juridisk anordning uten sideblikk til biologisk kjønn eller varige forpliktelser.
    Slik kroner forestillingen om det kjønnsnøytrale ekteskap opplysningsfilosofiens påstand om at fornuften ikke kjenner noen annen virkelighet enn seg selv. Det er lovgiver som definerer hva ekteskapet er; den naturgitte kjønnspolaritet er irrelevant. Ikke desto mindre er påstanden om det legemsløse kjønn en papirkonstruksjon som strider ikke bare mot religiøse normer, men også mot enhver naturlig livserfaring.
    — Fra «Legemsløs kjønnsforståelse», et innlegg av Roald N. Flemestad, biskop i Den nordisk-katolske kirke, avisen Dagen torsdag 30. mai 2013, side 19.
Svangerskap og fødsel er et stort arbeid med potensiell stor risiko for mor og barn. Ettersom kvinner er blitt eldre når de føder barn, er det også flere som opplever komplikasjoner . Flere trenger lang tid for å komme til hektene etter en fødsel. Kvinner skal også amme. Ett år er det gjeldende helserådet. Det politiske mantraet er likevel: Far er viktig for barnet. Mor skal tilbake på jobb.
    For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre. De fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.
    Det er merkelig hvor raskt kvinner har tapt sine rettigheter som mor. For å få rettigheter til foreldrepenger må hun ha lønnet arbeid. Lønnet arbeid er dermed blitt en forutsetning for å bli mor. Men reproduksjonsarbeid er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres og har lite med lønnsarbeid å gjøre.
    Politiske vedtak om familiepolitikk bør spille på lag med biologien. Det er store biologiske forskjeller mellom kjønnene.
    — Fra «Det er kvinner som føder barn», et debattinnlegg av Anne Eskild, professor, Kvinneklinikken Akershus universitetssykehus, Aftenposten torsdag 1. august 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.

Selvsagt er mann og kvinne avhengige av hverandre for å skape et harmonisk ekteskap og en sunn familie. For mange feminister er det imidlertid viktig å gjøre seg mest mulig uavhengig av mannen.

Den mest grunnleggjande forma for sjølvstende er å kunne hjelpe seg sjølv. Det er noko kvinnerørsla alltid har visst. Djupast sett har kampen handla om å ikkje måtte vere avhengig av ein mann for å kunne leve eit godt liv. Om å kunne forsørgje seg sjølv, ha råderett over sin eigen kropp, og om å skifte ein sykkelslange eller kople opp stereoen.
     — Fra en kronikk av Beate Sletvold Øistad, redaksjonsmedlem i Fett, feministisk kulturtidsskrift, Klassekampen mandag 30. desember 2013, side 3.

Vi ønsker først og fremst å hjelpe familiene til ikke lenger å være stilltiende ofre for et system som motarbeider dem. Vi vil forstå prinsippene de trenger å basere seg på for å blomstre og finne tilbake til den fundamentale rollen familier bør ha i samfunnet. Vi kaller på alle mennesker med samvittighet som er bekymret for verdens fremtid og interesserte i å påvirke den historiske utvikling i positiv retning.

De ideologiske, kulturelle og politiske områder er i en videre forstand uttrykk for de tre grunnleggende aspekter ved menneskets sinn – intellekt, følelser og vilje. Vi kommer derfor til å gå dypere inn på disse tre områder, men ser dem i et helhetsperspektiv. De henger nemlig nøye sammen.

    Tweet

Les også om myndighetenes holdning i familiespørsmål og Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien.


Familieidealet og vår sosiale virkelighet
Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien
En blanding av naturalisme og humanisme
Når mennesket tror at det er et dyr
Når mennesket betrakter seg selv som Gud
Naturalismens og humanismens barn
Fra ateisme til en lære som forkaster moralske normer
Finnes det en moralsk lov?
Ekteskapelig kjærlighet – et universelt ideal
«De elsker hverandre, derfor er jeg»
Den kulturelle myten om lidenskapelig kjærlighet
Lidenskapens seier over trofastheten
Seksualiseringen av lidenskapen
Den romantiske myte
Den onde sirkel av individualisme og statssosialisme
Individualismen som samfunnsfilosofi
Fra et samfunn som avstår fra ekteskapet, til et samfunn som avskaffer heteronormen
Statssosialisme
De to ansiktene til den samme sosiale ulykke
Kjærlighetens orden
Vår felles oppgave – å skape bedre familier

 

 

Erklæring |  Formålsparagrafene |  20. juli 1997 - erklæringen
På sporet etter universets opprinnelse  |  Den sanne familie og det sanne univers
Sanne foreldre og den sanne familie