Følelsen av at noe er galt i vår sivilisasjon, kommer egentlig av at kjærlighetens orden er blitt snudd på hodet. Hver dag flommer det fjernsynsbilder om all elendigheten rundt om i verden inn i hjemmene, og man vil gjerne elske hele verden, omfavne all dens elendighet, men vet samtidig ikke lenger hvordan man skal elske sin egen familie, sin kone, sine barn, sine naboer og sine tilårskomne foreldre.
Over halvparten av oss tror ikke vi vil få den omsorgen og menneskelige kontakten vi trenger når vi blir gamle — verken fra det offentlige eller fra familien.
I en undersøkelse Røde Kors har gjennomført i samarbeid med Synovate, sier 54 prosent av befolkningen at de er usikre på om de vil få den medmenneskelige kontakten de har behov for når de blir gamle. — Fra «Frykter ensomhet i alderdommen», en artikkel i Dagsavisen lørdag 5. desember 2009, side 11.
Den globale økonomien svekkes av at færre velger å gifte seg, advarer amerikanske forskere i en rapport som omtales i Kristeligt Dagblad.
Rapporten er basert på funn gjort ved seks internasjonale institusjoner og forskningssenteret The National Marriage Project ved University of Virginia. Statistisk materiale fra en rekke land er gransket – statistikk som viser globale tendenser for ekteskap, skilsmisser, papirløst samliv og fødselsrater.
En av konklusjonene er at stadig flere papirløse samliv, økende skilsmissetall og synkende fødselstall gir gjennomgripende samfunnsøkonomiske konsekvenser.
[...] forskerne oppfordrer verdens regjeringer til å gjøre innsats for kjernefamiliene til en del av den økonomiske politikken.
— Økonomisk vekst kan knyttes direkte til befolkningens adferd når det gjelder familie og ekteskap, konstaterer professor i sosiologi W. Bradford Wilcox, som er er direktør for The National Marriage Project og leder forskningsprosjektet.
Gifte par er ifølge rapporten en sentral økonomisk drivkraft i den industrialiserte del av verden, som Europa og Øst-Asia. Forskningen viser at ekteskap gjør menn mer effektive på arbeidsmarkedet enn deres ugifte kolleger, skriver Kristeligt Dagblad.
I rapporten påpekes det også at kjernefamiliene forbruker langt mer enn andre husholdninger og dermed bidrar positivt til samfunnsøkonomien.
Forskerne viser også til at barn som vokser opp i en stabil familie med gifte foreldre er mer tilbøyelige til å utikle seg til «veltilpassede og produktive» voksne.
— Ekteskap er en uerstattelig kilde til sosial og økonomisk kapital, fastslår W. Bradford Wilcox.
Han hevder analyser fra en rekke land viser at papirløst samliv ikke har de samme positive virkningene som ekteskap.
— Papirløse forhold åpner for mer ustabile relasjoner som verken gavner barn eller voksne, sier han.
Han mener funnene må få politikere til å prioritere en mest mulig familievennlig politikk.
De amerikanske forskerne viser blant annet til svensk statitstikk, som viser ugifte par er 70 prosent mer tilbøyelige til å gå fra hverandre enn gifte par. — Fra «‘Ekteskap virker bra på verdensøkonomien’», en artikkel av Morten Sjøllie i Vårt Land, nettutgaven lørdag 5. november 2011.
Hva menneskets natur angår, er det en kjensgjerning man ikke kommer utenom, at kjærlighet og sosial solidaritet begynner i familien. For dem som ikke har lært å elske andre i sin familie, er «universell kjærlighet» bare et intetsigende uttrykk. I et samfunn som ikke lenger er tuftet på familien, havner både individ og samfunn stadig oftere i situasjoner preget av uvennlighet og fiendskap. Det er fordi familien er det uerstattelige mellomledd mellom individ og samfunn. Familien er de naturlige omgivelser for sosialiseringen av individet. Gjennom sin far og mor, sine brødre og søstre, sine besteforeldre, osv., som alle selvsagt er sosiale vesener, lærer barn å elske samfunnet. Derfor er en politikk for å øke fødselstallet, et grovt feiltrinn så sant den ikke først og fremst er basert på ekteskapet i den forstand at ekteskapet verdsettes kulturelt og sosialt.
Av den grunn har ekteskapet en sosial oppgave som ingen annen institusjon kan utføre. Tradisjonelt er et bryllup mellom en mann og en kvinne ikke bare en feiring av at en ny familie blir til, men av at to arvelinjer blir knyttet sammen. Ekteskapet skaper blodsbånd som utgjør selve fiberen i en sunn samfunnsstruktur. Det er dessuten en grundig påvist sosiologisk kjensgjerning at sivilisasjoner med en tendens til eksogami – der man tar sin ektefelle fra en annen slektsgruppe enn den man selv tilhører – er mer fremgangsrike og dynamiske enn sivilisasjoner som har en tendens til endogami – der man ikke kan gifte seg utenfor sin egen sosiale gruppe. En slik kultur holder ved like en stammeånd. Forskning på søskenbarnekteskap viser dessuten at det er en langt større risiko for sykdom, misdannelser og funksjonshemninger hos barn født fra slike ekteskap. Derfor vurderer de norske myndighetene å gjøre det forbudt for søskenbarn å gifte seg med hverandre.
I 2007 la Folkehelseinstituttet fram en rapport som pekte på flere negative konsekvenser av ekteskap mellom fettere og kusiner:
▪ Risikoen for dødfødsel er 63 prosent høyere for barn av søskenbarn enn for barn av ubeslektede foreldre.
▪ Inngifte medfører 143 prosent høyere fare for spedbarnsdød enn for andre. [...]
I Norge er inngifte mest utbredt blant personer av pakistansk opprinnelse. Hos førstegenerasjonsinnvandrere fra Pakistan er 43,9 prosent av alle barn født av foreldre som er søskenbarn, og den totale inngifte-andelen er på 54,4 prosent.
Beregninger fra 2007 for den pakistanskenorske befolkningen viser at inngifte var årsak til ca 30 prosent av dødsfødslene, ca 42 prosent av dødsfallene i første leveår og 32 prosent av de medfødte misdannelsene som oppdages ved fødselen. [...]
Folkehelseinstituttets rapport fra 2007 sier at inngifte også er en enkel måte å få inn familien til Vesten på når ellers srenge innvandringsregler hindrer det. — «Forbud mot søskenbarnekteskap utredes», en artikkel av Bjørgulv K. Bjåen, journalist, Vårt Land tirsdag 12. november 2013, side 4-5.
Familien er det uerstattelige mellomledd mellom individ og samfunn, de naturlige omgivelser for sosialiseringen av individet.
DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIEN
Hva menneskets natur angår, er det en kjensgjerning man ikke kommer utenom, at kjærlighet og sosial solidaritet begynner i familien. For dem som ikke har lært å elske andre i sin familie, er «universell kjærlighet» bare et intetsigende uttrykk. I et samfunn som ikke lenger er tuftet på familien, havner både individ og samfunn stadig oftere i situasjoner preget av uvennlighet og fiendskap. Det er fordi familien er det uerstattelige mellomledd mellom individ og samfunn. Familien er de naturlige omgivelser for sosialiseringen av individet. Gjennom sin far og mor, sine brødre og søstre, sine besteforeldre, osv., som alle selvsagt er sosiale vesener, lærer barn å elske samfunnet. Derfor er en politikk for å øke fødselstallet, et grovt feiltrinn så 
sant den ikke først og fremst er basert på ekteskapet i den forstand at ekteskapet verdsettes kulturelt og sosialt.
Top