I henhold til Wikipedia er paradigme en betegnelse på de fellesaksepterte, men uskrevne spilleregler som gjelder innen en bestemt vitenskapelig praksis eller kontekst. I vår del av verden heter det rådende paradigme filosofisk naturalisme. Det er dette syn som preger kulturliv, presse, TV, politikk og makteliten i de vestlige land, inkludert Norge. Siden et paradigme består av godtatte regler, kan det koste dyrt å gå mot det vedtatte paradigme. De som gjør det, behøver man ikke møte med faglige argumenter. Siden «alle» vet at det rådende paradigme er vedtatt, og dermed sant og riktig, er det enkleste kun å ignorere den som tillater seg å mene noe annet. Det er heller ikke nødvendig å fremskaffe bevis eller sannsynligheter for riktigheten av det som inngår i et paradigme. Et paradigme godtar man bare.
    Hva er så filosofisk naturalisme? Naturalismen går ut fra at vår virkelighet utelukkende består av det som kan registreres rent fysisk. Naturen som omgir oss, med alle grunnstoffer, alle naturkrefter, all energi, alle naturlover kan forklare alle sider av vår virkelighet. Det som ikke kan registreres, det som ikke er fysisk erkjennbart, fornekter man. En metafysisk virkelighet og en transcendental dimensjon i tilværelsen utelukkes. Filosofisk naturalisme fornekter derfor eksistensen av Gud. [...]
    Ettersom tilhengere av naturalismen ikke bør bruke tid og energi på å bevise sitt livssyn, får de mer tid til å angripe dem som er uenig med dem. Og det kan naturalister ofte være flinke til. Naturalister er per definisjon ateister. I de senere år har vi vært vitne til en stor og målrettet kampanje igangsatt av de såkalte «ny-ateistene», hvor Richard Dawkins er ledende. Denne kampanjen er en kamp eller krig om livssyn. Dawkins, som i 2011 ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, beskriver slike som undertegnede som dumme, uvitende, mentalt forvirrede og muligens også ondskapsfulle. Alt er lovlig for ateister i denne kampen mot dem som regner med en Skaper. Mangel på faglige argumenter erstattes av personangrep.
    — Fra «Filosofisk naturalisme», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter (professor i medisin), Origo Norge, i avisen Dagen tirsdag 10. april 2012, side 18.

[Den engelske biologen Rupert] Sheldrake mener dagens vitenskapelige tenkning styres av underliggende trossystemer, bygget på en ideologi fra det 19. århundre. Han åpner sin nye bok [Vitenskapens vrangforestillinger på Flux forlag] med å liste opp ti kjernesetninger, eller dogmer, som han mener vitenskapsfolk tar for gitt.
    1. Alt er essensielt mekanisk. Hunder, for eksempel, er komplekse mekanismer snarere enn levende organismer med eget målrettet liv. selv mennesket er maskiner, med hjerner som genetisk programmerte computere.
    2. All materie er uten bevissthet. Materien har ingen subjektiv realitet, intet synspunkt, intet indre liv. Selv menneskelig bevissthet er en illusjon frembrakt av hjernens materielle aktivitet. [...]
    5. Naturen er uten hensikt eller formål, og evolusjonen har ingen retning, intet mål.
    6. All biologisk arv er materiell, nedfelt i det genetiske materialet, DNA og andre materielle strukturer.
    7. Sinn og bevissthet finnes bare inni hoder og er intet annet enn hjerneaktivitet.
    8. Hukommelse lagres som materielle spor i hjernen og slettes når du dør.
    9. Uforklarte fenomener som telepati er illusjoner.
    10. Mekanisk medisin er det eneste som egentlig virker.
    — Fra «Vitenskapen trenger mer undring», en artikkel av Per Arne Gjerdi, journalist, Vårt Land mandag 2. september 2013, side 24-25.

[I sin bok Ateismekritikk skriver den norske religionshistorikeren Erik Thorstensen at ny-ateistenes] program har paternalistiske og autoritære trekk [...].
    — De anerkjenner ikke eksistensen av ikke-materielle enheter, da først og fremst — og viktigst — bevisstheten. [...]
    — Dawkins fundamentale kritikk av religion kan oppsummeres i at religion er usann siden det ikke er mulig å føre noen bevis for dens påstander. Religiøse forestillinger er for Dawkins en infeksjon påført den individuelle hjernen utenfra. Slike infeksjoner bør vi kvitte oss med siden de står i veien for vitenskapelige innsikter og forståelse, skriver Thorstensen. [...]
    — De nye ateistene har et politisk prosjekt. Dette politiske prosjektet kan oppfattes som autoritært, siden målet negativt kan beskrives som i det minste å utelukke det de erklærer for religiøs argumentasjon fra den offentlige sfæren. Positivt kan målet uttrykkes enda sterkere, som å omvende menneskene fra den religiøse tradisjonen de opplever seg knyttet til over til et naturalistisk verdensbilde, skriver han. [...]
    — De normative posisjonene som følger ateismen, og som oftest innebærer at individer og grupper stilles til veggs for å være religiøse og må svare for alt som ateistene presenterer som uomtvistelig sant for religiøse og religioner, kan jeg ikke se passer godt inn i et tolerant samfunn. [...]
    Thorstensen mener både totalitarisme og paternalisme ligger snublende nær når man vil overlate til «de som vet best» å bestemme.
    Han mener den nye ateismen framstår som et religionssubstitutt — «som en radikal sekt med et selvbilde av å skulle representere normaliteten».
    —  Fra «Autoritær ateisme», en kronikk av Erling Rimehaug, kommentarredaktør i Vårt Land, der han anmelder boken «Ateismekritikk — om reduksjonisme, religion og samfunn» (Akademika forlag, 2013), Vårt Land mandag 27. mai 2013 side 24-25.

Francis Crick, som fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av DNAs struktur, sa: «Du, dine gleder og dine sorger, dine minner og dine ambisjoner, din følelse av personlig identitet og fri vilje er i virkeligheten ikke noe annet enn reaksjonene i en stor mengde nerveceller og deres molelyler. Den du er, er ikke noe annet enn en bunt med nerveceller.»
    Det er dette syn som heter naturalisme, men som også bærer navnet materialisme — som doserer at alt som eksisterer, er materie. Et annet navn for det samme er reduksjonisme, som betyr at alt i livet, fra kjærlighet til sommerfugler, kan reduseres til ren fysikk. Et siste navn som brukes, er determinisme — som betyr at alle fenomener, inkludert dine og mine handlinger, er bestemt av en tidligere årsak som igjen var bestemt av en annen årsak.
    Allerede tittelen på hans siste bok [Thomas Nagels «Mind and Cosmos — Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False», Oxford University Press, 2012] forteller hva den handler om. Nagel makter ikke å forstå at de mentale aspekter ved vår virkelighet kan reduseres til fysisk-kjemiske forhold. Vi mennesker har subjektive opplevelser av vår egen virkelighet. Og disse subjektive opplevelser mener han danner selve basis for menneskets bevissthet. Nagel mener derfor at den fysisk-kjemiske del av naturvitenskapen er ute av stand til å forklare denne side av vår eksistens.
     — Fra «En ateists oppgjør med materialismen», en bokanmeldelse av Kjell Johannes Tveter (professor i medisin), avisen Dagen torsdag 26. september 2013, side 16-17.