Vitenskapen og dens begrensninger

«Vitenskap er sinnets oppdagelsesreise på fantasiplan, på jakt etter sannheten i en verden med mysterier.» (Sir Cyril Hinshelwood , vinner av Nobelprisen i kjemi 1956)

Noen forskere er dypt religiøse, selv om de fleste nok ikke er det. Det samme kan sis om folk flest. Einstein trodde ikke på en personlig Gud. Han var panteist, ikke teist. Og ofte er det slik at ens livssyn farger ens konklusjoner, selv i vitenskapens verden. En som tror på Gud, vil lett komme fram til et annet resultat enn en som har et ateistisk eller materialistisk ståsted. Dette gir seg selvsagt størst utslag innen vitenskap som ikke kan produsere eksperimentelle data, f.eks. kosmologi, astrofysikk, astronomi og historieforskning, som ofte tar for seg engangshendelser, som ikke er reproduserbare i et laboratorium, f.eks, historiske hendelser eller store spørsmål som Big bang og universets tilblivelse.

Hva er den vitenskapelige metode? Det er en søken etter mønstre og lover som forklarer den underliggende skjulte orden i naturens verden. Når man oppdager noe uvanlig eller tankevekkende, utvikler man hypoteser som forklarer fenomenet. Man eksperimenterer, samler bevismateriale, tester og forsøker å motbevise teorien samtidig som det blir utviklet modeller for å forklare fenomenene man står overfor.

Hvilken status har vitenskapelig kunnskap? Den er tentativ, ikke sikker. Teorier er tilnærmelser til sannheten. Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at man hittil ikke har gjort observasjoner som motbeviser teorien.

En av de ledende vitenskapsfilosofer, Karl Popper, fremhever at det egentlig ikke finnes noen vitenskapelig metode. I sin bok Realism and the Aim of Science sier han på side 5-7:

    1. Det finnes ingen metode til å oppdage en vitenskapelig teori.
    2. Det finnes ingen metode for å bekrefte sannheten av en vitenskapelig hypotese, det finnes ingen metode for verifikasjon.
    3. Det finnes ingen metode for å bekrefte om en hypotese er «sannsynlig» eller sannsynligvis sann. [...]
    Vitenskapelige teorier atskiller seg fra myter ved at de kan kritiseres, og ved at de kan modifiseres i lys av kritikk. De kan verken verifiseres eller gjøres sannsynlige.
    — Som sitert i «Den vitenskapelige metode», en kronikk av Kjell Johannes Tveter, dr. med., professor emeritus, i avisen Dagen onsdag 5. februar 2014, side 23.

Vitenskapelige teorier blir hele tiden modifisert, oppdatert eller avvist. Det kommer stadig vekk nye utgaver av lærebøker med de siste teorier og ideer. Fakta blir ofte korrigert.

Teorier kan ikke forklare alt. Det vil alltid være hull i vår forståelse. Ofte er ulike teorier uforenlige, slik som Einsteins relativitetsteori og kvantemekanikk.

For å forstå vitenskapens begrensninger la oss se på hvilke av de følgende spørsmålene som kan besvares av naturvitenskapen:
    • Hvordan lage en atombombe?
    • Burde vi lage atombomber?
    • Hvordan fungerer den menneskelige organisme?
    • Hva er meningen med menneskets eksistens?
    • Hvordan virker en CD?
    • Er det underholdende å spille en CD med rockmusikk?
    • Hvorfor er naturlovene matematiske?
    • Hvorfor eksisterer naturlovene?

Vitenskapen gir ingen retningslinjer for å bestemme hvordan den skal brukes. I den forstand er vitenskapen etisk nøytral. Vi trenger religion og filosofi til å gi oss en etisk ramme vitenskapen bør innrette seg etter.

Teksten er basert på den norske oversettelsen av «Science and Religion», et foredrag William Haines, M.Div., holdt i London i juni 2010.

Vitenskapen og dens begrensninger

Teorier er tilnærmelser til sannheten

Familieforbundet

Teorier er tilnærmelser til sannheten

Vitenskapen og dens begrensninger