Tror man at alt som skjer, er Guds vilje, tror man på en allmektig Gud, en Gud som styrer alt. Gud er nødvendig for å skape orden i universet. Uten Gud ville det bli kaos. Islam legger vekt på dette, slik at mange muslimer er av den oppfatning at alt som skjer, gjør det som en del av Guds plan. Hver minste detalj har en mening og et formål, og ikke noe ondt eller godt skjer uten at Gud tillater det. I islamsk lære var lenge det rådende syn at menneskets frihet var sterkt begrenset, og at det var delvis predestinert. I dag er man begynt å lære at vi mennesker har en fri vilje, men vi ser fortsatt sterke elementer innen den islamske verden som arbeider for at det er Allahs lover som må styre og regulere alt. Mange tror fortsatt i dag at alle menneskeskapte lover må bort.
I sin bok, Jihad is Islam, skrev den moderne islamske læreren Abul Ala Maududy: «Islam ønsker å ødelegge alle jordens stater og regjeringer som går imot islams ideologi og program, uavhengig av land eller nasjon — målet for islamsk jihad er å eliminere ethvert u-islamsk system og i stedet etablere et islamsk system av statsstyre.»
Ett av hovedkonseptene i IS sin versjon av jihad er Guds suverenitet (al-Hakimiyyah). I sin bok Milestones utlegger Sayyud Qutb — en av Det muslimske brorskaps mest respekterte lærde og en av dem som inspirerte grunnleggerne av Al-Qaida — dette prinsippet, og understreker islamsk jihad som middel for å innføre sharia:
«Å proklamere Guds suverenitet og autoritet betyr å eliminere alle menneskets kongedømmer,» skriver han. «Å innføre guddommelig lov (sharia) og ødeleggelse av menneskeskapte lover kan ikke skje bare gjennom forkynnelse.» [...]
Wahabismen ser på islam som både «en religion og en stat»: Det finnes intet skille, staten må ta opp i seg og implementere hva islam — wahabismens versjon av islam — dikterer. [...]
Mens lover blir vedtatt av folkets vilje i Europa, er sharia — ifølge wahabismen — den eneste loven. De som styrer med sekulære lover og tror at de står over Guds lover, er vantroende (kafirs), ifølge de lærde.
Vestlig liberal tenkning etter Opplysningstiden bygger på at samfunnet og dets verdier er i konstant utvikling. Men ifølge wahabismen må samfunnet gå tilbake til — og holde seg til — læren fra det 7. århundret på den arabiske halvøy. [...]
Etter at en moské ledet av radikale sjeiker åpnet i en norsk landsby (Sunndalsøra, innlegg i Aura Avis 12. februar 2012), ble forholdet mellom etnisk norske og somaliere der dårligere, og somalierne ble mindre involvert i sport og andre fritidsaktiviteter. Dette skyldtes at sjeikene fortalte somalierne som viste tegn på integrering, at de ikke holdt seg til islam: de ble ekskludert da de ikke overholdt sjeikenes krav. — Fra «Europas eget IS», en kronikk av Alfred Raouf, ingeniør og politisk aktivist, Kairo, Egypt, Vårt Land mandag 24. november 2014, side 20-21.