Universets tilblivelse forutsetter intelligens og kreativitetUniversets tilblivelse forutsetter intelligens og kreativitet
Big bang-teorien åpner ikke bare for en begynnelse på universet, men for en Skaper. All materie og energi samt tid og rom ble til fra Big Bang. En intelligent Skaper designet startbetingelsene på en slik måte at de støttet utviklingen av kompleksitet, liv og bevissthet.
Det er ikke tilfredsstillende å tro at universet er uten mening. Mange sier at når vi betrakter universet, spesielt da det begynte, kan vi bekrefte at det ikke ble til fra ingenting, tilfeldig, og at tilfeldigheter ikke spilte noen rolle. Og jo lengre tilbake i tid vi beveger oss, nærmere til Big bang, jo mer blir vi i stand til å finne et univers som er organisert og veltilpasset.
Og vitenskapsmenn er enige i at ikke noe kommer fra ingenting. Derfor må det være en årsak til universet. Alt som begynner å eksistere, har en årsak. Universet begynte å eksistere. Derfor har universet en årsak.
Hva slags årsak er det da? Den må være immateriell, utenfor rom og tid. Det kan enten være et abstrakt objekt eller et immaterielt vesen.
Problemet med abstrakte objekter er at de ikke kan forårsake noe. Tallet 1 kan ikke forårsake noe. 1 + 1 = alltid 2, men dette har aldri fått noe til å eksistere. Hvis jeg setter 1000 kroner i banken nå og 1000 neste uke, da sier de aritmetiske lover at jeg kommer til å ha 2000 kroner i banken, men hvis jeg ikke setter noe inn, og overlater det til de aritmetiske lover å produsere penger, da vil jeg alltid være blakk.
Den britiske akademiker og forfatter C. S. Lewis (1898-1963) forsto dette for lenge siden: — Naturlovene produserer ingen begivenheter. De forklarer mønsteret som enhver begivenhet må følge — så sant noe får den til å skje, på samme måte som de aritmetiske lover forklarer mønsteret alle pengetransaksjoner må følge — hvis du bare klarer å skaffe deg penger. I én forstand dekker på den måten naturlovene hele spekteret innen rom og tid; i en annen forstand utelater de nettopp hele det virkelige universet — den uopphørlige strømmen av konkrete begivenheter som utgjør historien slik den utfolder seg. Det må komme fra et annet hold. Å tro at lovene er i stand til å produsere alle de konkrete historiske begivenheter, er det same å tro at du kan skape ekte penger ved å simpelthen å summere tall. For i bunn og grunn sier enhver lov: «Hvis du har A, da får du B.» Men først må du skaffe deg din A; lovene gjør det ikke for deg. (Fra Miracles, side 93-94)
Vitenskapsmenn elsker å utvikle teorier som inkluderer matematiske lover for å beskrive naturens fenomener for å gjøre dem i stand til å komme med forutsigelser. Og de har gjort det med spektakulær suksess. Men de fleste av oss forstår antageligvis at teoriene vitenskapsfolkene har oppdaget, ikke kan skape noe som helst, for ikke å snakke om hele universet. Likevel ser Stephen Hawking ut til å tro akkurat det. Han har foreslått i boken The Grand Design (2010) at det var fysikklovene som fikk Big Bang til å finne sted. Det store smellet, påstår Hawking var den uunngåelige konsekvens av slike lover.
Gud er en aktør som gjør noe. Ved å utelate en slik aktør tilskriver Hawking fysikklovene skaperevner. Men en fysikklov er ikke en aktør. En fysikklov beskriver bare det som vanligvis skjer når visse betingelser er til stede. En naturlov kan beskrive og forutsi noe, men ikke skape noe.
Newtons bevegelseslover får ikke en biljardkule til å bevege seg bortover biljardbordet. Bare en person med en biljardkølle er i stand til det.
Vi kan ikke forklare hvordan en jetmotor blir til hvis vi utelater personene som skapte den. Det er latterlig å si at den ble til helt naturlig på grunn av fysikkens lover.
Men vitenskapens forklaringer er ikke i konflikt med eller konkurrerer med en forklaring som inkluderer en aktør. Vi trenger begge måter å forklare på for å få et komplett bilde. De to måter å forklare på komplementerer hverandre. Det samme gjelder for universet. Gud er ikke i konflikt med eller konkurrerer med fysikklovene som forklaring av universet. Gud er grunnlaget for alle forklaringer i og med at uten ham ville det ikke være noe univers fysikklovene kunne forklare. Fysikklovene kan forklare hvordan en jetmotor virker, men ikke hvordan den ble til. Jetmotorens tilblivelse forutsetter intelligens og kreativt ingeniørarbeid.
Den eneste løsning er å inkludere Gud.
Vi står overfor to verdenssyn. Det ene sier at masse og energi er det primære, og at alt inkludert sinnsaspektet er avledet derfra. Det andre sier skkurat det motsatte. I det første er masse og energi det primære, og sinnsaspektet avledet derfra. I det andre verdenssynet er sinn det primære og materie og energi aledet derfra. De to verdenssynene er materialisme og teisme.
Det finnes ikke noe bevis nå og vil heller ikke noensinne finnes noe bevis på at andre universer eksisterer. Og som det filosofiske prinsippet Ockhams barberkniv sier: Den enkleste forklaringen er den beste – nemlig at det er én Skaper. Selv om det var mange universer, ville vi like fullt sitte igjen med spørsmålet hvordan vi forklarer deres opprinnelse. Hvorfor finnes det ett univers eller hvorfor finnes det mange universer?
Hva er mest sannsynlig? Gud eller tilfeldigheter?
«Når jeg ser alt det herlige i universet, kan jeg ikke annet enn å tro at det er en guddommelig hånd bak det hele.» (Einstein)
Ifølge Enhetslæren er retningen på utviklingen av universet bestemt av egenskapen fornuft hos Gud, en fornuft som innretter seg etter lovenes virke. En slik egenskap eksisterte i Guds indre vesen selv før skapelsen av universet. Lover var med andre ord blitt forberedt fra begynnelsen av med sikte på å realisere det som var selve målet med å skape.
Top