Årsaken er transcendent, immateriell, evig, ikke-forårsaket og personlig Årsaken er transcendent, immateriell, evig, ikke-forårsaket og personlig
Ny video: «Vitenskapen beviser Gud»
Et spørsmål vi av og til hører, er hvem skapte Gud. For at noe skal begynne å eksistere, må det være en årsak til det. Ikke noe blir til uten en årsak. Men hvis noe er evig og utenfor tid, da trenger det ikke en årsak. Og Gud er et selveksisterende, evig vesen. Gud er ikke forårsaket, men selveksisterende.
Alt som begynner å eksistere, har en årsak. Universet begynte å eksistere. Derfor har universet en årsak.
Årsaken må være én. Grunnen er at hvis vi anvender det filosofiske prinsippet «Ockhams barberkniv», at vi ikke mangfoldiggjør entiteter utover nødvendighet, altså at den enkleste forklaring er den beste, da blir konklusjonen at det må være én årsak.
Årsaken må ikke være forårsaket. Hvis vi tenker oss dominobrikker som en etter en faller overende, må det ha vært noe som satte den prosessen i gang.
Årsaken må være immateriell fordi den skapte summen av all materie er selve universet.
Og sist, men ikke minst, årsaken til universet må være et personlig vesen. Hvordan kunne det ellers ha forårsaket et univers som bare kan eksistere på grunn av en lang rekke finjusterte naturkonstanter, slik moderne vitenskap har vist oss. Slike fininnstillinger krever intelligens. Det er bare personlige vesener som har en slik intelligens.
Og dette evige vesenet må ha valgt å skape universet. Valg har med vilje å gjøre. Der det er vilje, er det en personlighet.
Vi har dermed konkludert med det tradisjonelle synet på en Skaper, som er én, transcendent, immateriell, evig, ikke-forårsaket og personlig.
Top