Alle slike påståtte konflikter mellom tro og vitenskap viser seg å være tilsynelatende konflikter, konkluderer Plantinga. De skyldes at man har bygd inn metafysiske forutsetninger i selve vitenskapen, som dermed ikke er ren forutsetningsløs vitenskap.
    — Fra  «‘Vitenskap og naturalisme går ikke i hop’», en kronikk av Erling Rimehaug, journalist, forfatter og sjefsredaktør, i Vårt Land mandag 6. oktober 2014, side 20-21.

 Gudstro og vitenskap går godt i hop. Derimot er det en dyp konflikt mellom ateistisk naturalisme og vitenskap.
    Det er filosofiprofessor Alvin Plantinga som kommer med denne påstanden, som mange vil finne både overraskende og provoserende. Men han gjør mer enn å påstå: Han har skrevet en bok for å underbygge sin oppfatning. Tittelen er «Where the conflict really lies. Science, religion and naturalism».
    Med naturalisme mener Plantinga noe mer enn bare ateisme.
    — Naturalismen er et komplett verdensbilde, eller en kvasi-religion, som sier at det ikke er noen Gud eller noe liv etter døden, og at mennesket bare er et dyr som lever på en spesiell måte, skriver han.
    Mange — for eksempel de såkalte nye ateistene — mener at naturalisme er en del av det vitenskapelige verdensbildet, og dermed at tro på Gud er i konflikt med vitenskapen.
    [...] de moderne ateistene vil hevde at utviklingen skjedde helt tilfeldig uten noen styrende vilje bak. Det, mener Plantinga, er ikke er vitenskapelig faktum, men et trosstandpunkt.
    — Denne ideen er ikke en del av den vitenskapelige utviklingsteorien, men i stedet et metafysisk eller teologisk tillegg, skriver Plantinga. [...]
    — Det vi kan konstatere er altså ikke en konflikt mellom gudstro og vitenskap, men mellom religion [...] og en spesiell metafysisk oppfatning om at universet er årsaksmessig lukket, konkluderer han.
    — Fra  «‘Vitenskap og naturalisme går ikke i hop’», en kronikk av Erling Rimehaug, journalist, forfatter og sjefsredaktør, i Vårt Land mandag 6. oktober 2014, side 20-21.